Kleven, Steen & Kristensen ans

IDRETTENS ADVOKATKONTOR

 

 

 

NMK Kristiansand

v/Speedwaygruppa

Postboks 9088

4696 KRISTIANSAND

 

Oslo, 23. mai 2007

 

 

Ansvarlig advokat

Pål Kleven

 

 

Vedrørende vedtak fattet på klubbens årsmøte

 

Idrettens Advokatkontor er bedt om å gi en vurdering av vedtak fattet på klubbens årsmøte 8. mars d.å.

 

Vi har ikke mottatt kopi av klubbens lov, og baserer vår vurdering på NIFs basislovnorm for idrettslag.

 

Sakens faktum

 

Vedtaket lyder som følger:

 

1.             Norsk Motor Klubb – Kristiansand avvikler gruppene for motocross og trial

2.             Konkret tidspunkt for avvikling fastsettes av styret for NMK Kristiansand, dog slik at avviklingen skal skje så snart som mulig.

3.             NMK Kristiansand gir fra dato for avvikling avkall på alle rettigheter til de nevnte gruppers aktiva, herunder innestående på konti, tilgodehavende, anlegg og tilhørende aktiva i Sørlandsparken, slik at alle aktiva, passiva og forpliktelser tilknyttet de nevnte grupper eller areal gruppene disponerer fristilles og overføres klubbene Kristiansand motocrossklubb og Kristiansand trialklubb (under etablering)

4.             NMK Kristiansand leier i henhold til leieavtale av 24. april 2002 areal av Kristiansand kommune til bruk for; ”areal for motocrossbane”, ”areal for speedwaybane” og ”areal for trialbane”, jfr. leieavtalens pkt. 1.

 

NMK Kristiansand gir avkall på alle rettigheter klubben i henhold til nevnte leieavtale har til arealene ”areal for motocrossbane” og ”areal for trialbane”. Kristiansand kommune – eller den kommunen har gitt fullmakt – kan således, uten hensyn til nevnte leiekontrakt, inngå ny(e) leieavtale(r) for de arealer som i leiekontraktens pkt.1 er benevnt som ”areal for motocrossbane” og ”areal for trialbane”.

 

Vedtaket ble fattet med 48 stemmer for, 18 stemmer mot og en blank stemme.

 

I tillegg til kopi av vedtaket, har vi mottatt kopi av leiekontrakt av 24. april 2002 mellom Kristiansand kommune og NMK Kristiansand. Leiekontrakten gjelder Skibåsen, Randesund og området er inndelt i tre

 

 

hoveddeler:

 

  1. Areal for MX bane på del av gnr. 63 bnr. 607 og 608

  2. Areal for speedwaybane på gnr 63 bnr 501

  3. Areal for trialbane på del av gnr 63 bnr 472 og gnr 66 bnr 5

Eier av grunnen er så vidt vi har fått brakt på det rene det kommunale eiendomsselskapet Kristiansand Næringsselskap AS.

 

Det er gitt statlige tilskudd til utbyggingen av ovennevnte motorsportanlegg. Etter det vi har fått brakt på det rene er det gitt NOK 550 000 i spillemidler til anlegget samt kommunalt tilskudd på ca. NOK 1,2 mill. Det ytes i tillegg et årlig tilskudd til klubben på over NOK 150 000 til dekning av leiekostnader for området.

 

Vi legger til grunn at klubben er eier av anlegget. På spillemiddelsøknaden for anlegget er imidlertid kommunen oppført som anleggseier. Det er mulig dette beror på en inkurie.

 

Under enhver omstendighet er det slik at et anlegg som er tildelt spillemidler er underlagt de krav som følger av Kultur- og kirkedepartementets bestemmelser ”Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet -2006”. Anleggseier kan ikke disponere over anlegget på annen måte enn det som fremgår av departementets bestemmelser. Spillemidlene båndlegger med andre ord anleggseieres disposisjonsrett over anlegget.

 

Departementets bestemmelser pkt 2.4.3 lyder:

 

”Rettslige og faktiske disposisjoner over anlegget

 

Overdragelse eller deling av anlegget skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra departementet. Dette gjelder uavhengig av om overdragelsen skjer mot vederlag eller ikke. Det samme gjelder overføring av driften av anlegget til andre enn tilskuddsmottaker.”

 

Betydningen av dette kommer vi tilbake til nedenfor.

 

Rettslige anførsler

 

Vurdering av vedtakets pkt. 1 og 2

 

Utgangspunktet i foreningsretten er at klubber står fritt til selv å disponere over sine egne eiendeler og foreta de beslutninger klubben selv måtte ønske hva gjelder organisasjonsstruktur osv. Som medlem av NIF og NMK er imidlertid NMK Kristiansand bundet av NIFs basislovnorm for idrettslag. Dersom et lag er inndelt i ulike undergrupper, er dette noe lagets årsmøte skal beslutte, jf. lovnormen § 15. Det er et åpent spørsmål om nedleggelsen av gruppene for trial og motocross må anses som en lovendring eller en endring av organisasjonsplan. En lovendring krever, i henhold til NIFs basislovnorm § 16, 2/3 flertall av de avgitte stemmer, mens vedtagelse av organisasjonsplanen kan vedtas med alminnelig flertall. Dette er imidlertid ikke avgjørende for saken fordi vedtaket uansett ble vedtatt med 48 mot 18 stemmer.

 

Vår konklusjon er etter dette at årsmøtevedtakets pkt. 1 og 2 er gyldig. Et nytt årsmøte står imidlertid fritt til å vedta en gjenoppretting av nevnte grupper.

 

Vi finner for øvrig grunn til å understreke at forslaget om å nedlegge gruppene ikke kan forstås som et pålegg til de utøvere som driver disse aktivitetene om må melde seg kollektivt ut av klubben. En utmelding må alltid skje med samtykke fra det enkelte medlem, med mindre det foreligger en eksklusjon av vedkommende. Myndigheten til å ilegge en eksklusjon uten tidsbegrensning tilligger ikke et årsmøte, men idrettens domsorganer, jf. NIFs lov kapittel 11.

 

Vedrørende vedtakets pkt. 3 og 4

 

Innledning

 

Denne delen av vedtaket innebærer en overføring av det meste av klubbens verdier, både aktiva og passiva, til grupperingene som melder seg ut av klubben og til de/ nye klubben/e vi har fått opplyst er under opprettelse. En overføring av eiendeler er ikke en lovsak. Basislovnormen § 16 kommer derfor ikke til anvendelse.

 

Det finnes heller ingen andre bestemmelser i NIF/NMFs lov eller i NIFs basislovnorm for idrettslag som direkte regulerer en situasjon som den foreliggende, se likevel nedenfor.

 

Praksis fra domstolene viser imidlertid at et årsmøte ikke alltid står fritt til selv å forvalte sine eiendeler. Dette behandles i det følgende.

 

Prinsipalt: Vedtaket er i strid med mindretallets minoritetsvern

 

Praksis fra de alminnelige domstolene viser at mindretallet i en forening har et såkalt minoritetsvern. Dette betyr at det ikke alltid er tilstrekkelig at et vedtak er truffet med et alminnelig flertall av årsmøtet. Det er heller ikke alltid tilstrekkelig at vedtaket er truffet med 2/3 flertall. Noen vedtak er så inngripende eller omfattende at de krever enstemmighet.

 

Spørsmålet er om vedtaket i denne saken faller inn under denne kategorien.

 

I de tilfeller hvor det ikke foreligger noen regulering i foreningens statutter, foretar domstolene en helhetlig vurdering av et eventuelt minoritetsvern. I denne vurderingen legges vekt på en rekke forhold.

 

Realiteten i vedtaket er at klubben overfører tilnærmet alle verdier klubben sitter på. Dette gjøres uten noen form for motytelse. Overføringen må dermed anses som en gave. Et årsmøtets adgang til å gi gaver er alltid underkastet begrensninger. Når tilnærmet samtlige aktiva er vedtatt overført til ny klubb, innebærer vedtaket at klubben vil bli sittende igjen med færrest og mindre verdifulle aktiva. Dette fører til at klubben i realiteten fratas muligheten til å drive aktiviteter i samsvar med formålet. En slik overføring må anses å være uforenlig med klubbens formål, som er å tilby motorsportaktiviteter. I så fall kan en gaveoverføring kun gjennomføres gjennom vedtak om endring av formålsbestemmelsen.

 

Uavhengig av om man anser vedtaket som stridende mot formålet eller ikke, er vedtaket så ekstraordinært isolert sett og i forhold til klubbens formuesforhold, at vedtaket kun kan treffes med enstemmighet. Vedtaket er dessuten inngripende og av stor betydning for klubben. Vi anser at dette er tilfellet i denne saken idet tilnærmet alle aktiva overføres og dette vil kunne føre til at store deler av medlemsmassen melder seg ut av klubben. De fleste medlemmer i klubben driver i dag aktivitet knyttet til motocross og trial. Vedtaket vil derfor innebære at mesteparten av medlemsmassen forsvinner.

 

De verdier som er overført gjennom vedtaket er verdier opparbeidet av klubben selv. Dessuten er de midler som er bevilget til anlegget, bevilget til klubben som sådan og ikke til enkelte grupperinger i klubben.

 

Basert på de momenter som fremgår ovenfor, foreligger det etter vår oppfatning et minoritetsvern for mindretallet i denne saken. Dette innebærer at mindretallet i klubben skal sikres mot å bli bundet av et flertallsvedtak som overfører det i alt vesenlige av klubbens eiendeler til andre rettssubjekter uten noen form for motytelse.

 

Spørsmålet er hvor stort flertall som kreves. Vedtaket er etter vårt skjønn en gave av et så ekstraordinært omfang og så inngripende at det kreves enstemmighet.

 

Det foreligger etter dette en prosessuell kompetansesvikt ved vedtaket. Betydningen i av dette fremgår nedenfor.

 

Subsidiært: De grupper som har brutt ut av klubben kan ikke kreve at eiendeler og verdier knyttet til trial og motocross skal tilfalle dem

 

Ovenfor har vi konkludert med at det årsmøtevedtak som er fattet er ugyldig fordi det ikke er fattet med enstemmighet.

 

Spørsmålet er om de grupper som har brutt ut av klubben, kan kreve eiendelene overført til seg på annet grunnlag. Dette behandles i det følgende.

 

Utgangspunktet er at en fraksjon ikke kan gjøre noe krav gjeldende i forhold til klubben. Klubber som er medlem av NIF er selveiende og frittstående, jf. lovnormen § 2. En person som melder seg ut har ikke krav på noen del av klubbens formue.

 

Spørsmålet er om utbrytergruppene på annet grunnlag kan kreve at de har krav på eiendelene.

 

For det første oppstår spørsmålet om gruppens utbryting fra klubben må anses som en oppløsning av klubben, og at utbryterfraksjonen må anses som en fortsettelse av klubben som har krav på å få overført klubbens eiendeler til seg. Oppløsning av en klubb er regulert i NIFs lovnorm og krever to etterfølgende årsmøter, jf. lovnormen § 17. Etter dette er det åpenbart at gruppens uttreden av klubben ikke kan anses som en oppløsning av klubben. Under enhver omstendighet skal klubbens midler ved en oppløsning tilfalle NIF, jf. lovnormen § 17.

 

For det andre oppstår spørsmålet om gruppen som bryter ut på annet grunnlag må anses som en fortsettelse av klubben. Vi kan ikke se at det kan anføres et slikt synspunkt. Selv om brorparten av medlemsmassen forsvinner, eksisterer fortsatt klubben. Utbrytergruppen vil dessuten danne nye klubber og har ikke anført at de er en fortsettelse av den eksisterende klubben. Dette taler mot et slikt synspunkt. Det vil være den utbrytende gruppen som må bevise at den er en fortsettelse av klubben. Et slikt synspunkt er for øvrig ikke anført av utbrytergruppen.

 

Det konkluderes med at de grupper som har brutt ut ikke har rett til å kreve nevnte eiendeler overført til seg.

 

Øvrige merknader

 

Vi gjør oppmerksom på at leieavtalens pkt. 5 krever at en overdragelse av leiekontrakten skal godkjennes av utleier. Vedtaket innebærer at NMK Kristiansand skal overdra alle rettigheter de har i henhold til leiekontrakten. En slik overdragelse krever med andre ord en godkjenning fra kommunen. Vi er ikke kjent med om klubben har innhentet slik godkjenning fra kommunen.

 

Vi gjør også oppmerksom på at en eiendomsoverdragelse av et anlegg som har mottatt spillemidler, krever forhåndsgodkjennelse av departementet, jf. ovenfor. Vi er ikke kjent med om slik godkjenning er innhentet av klubben. Til orientering vil et brudd på departementets bestemmelser utgjør et mislighold i henhold til pkt. 2.4.6. Et mislighold medfører at departementet kan kreve tilbakebetalt samtlige spillemidler som er tildelt anlegget med tillegg av 5 % rente i inntil 2 år.

 

Hovedkonklusjon

 

Slik det fremgår av redegjørelsen ovenfor, anser vi at forslagets pkt. 3 og 4 er ugyldig.

 

Årsmøtet har truffet et vedtak med et flertall som ikke er tilstrekkelig. Vedtaket innebærer en såkalt prosessuell kompetansesvikt hvor kravet om at et vedtak bare kan fattes med enstemmighet ikke er overholdt. Dette kravet er av så grunnleggende karakter at overholdelsen må anse som en forutsetning for at vedtaket kan sies å ha kommet i stand. Dermed er vedtaket ugyldig.

 

Ugyldigheten må anses som en nullitet fordi vedtaket er omfattende og inngripende og ugyldigheten knytter seg til en alvorlig kompetansesvikt. Et vedtak som anses som en nullitet kan man se bort fra. Det regnes som ikke-eksisterende.

 

 

 

Med vennlig hilsen 

 

 

 

Geir Lilletvedt

Advokatfullmektig